Karl Magnus

Fikk en “åpenbaring” her en dag i istiden ( det har vært mye is og snø den siste tiden).

Jeg har vokst opp med lys og salt på bordet, ihvertfall på bedehusbordet. Dvs jeg har alltid hørt at de troende skal være lys og salt. Senere har jeg også lest dette selv. Jeg har tenkt at en skal opplyse (lys) og en skal være utdrivende (salt). Utdrivende som i “salt i såret”. Det onde skal bort med mye salt.

Så oppdaget jeg at saltet smelter isen i gaten. Hvorfor? Det skaper vel da en varme i kontakt med is. Altså saltet smelter is, genialt. Dette har jeg jo visst men ikke sett i lys av dette verset. En annen egenskap er at saltet fremhever smaken i maten. Det som er bra og godt blir enda bedre.

Jeg vil da strekke meg mot å være salt som smelter frosne hjerter og som fremhver det gode i mine medmennesker. Om ikke annet enn med et smil. Jeg vil heller være et slikt salt og ha dette som et utgangspunkt, nemlig å overvinne det onde med det gode.

Dette innlegget ble publisert tirsdag 16. februar 2010 klokken 11:05 pm og er arkivert under I nytt lys. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.